Regi/dramatiker: Hildur Kristinsdottir //
Dramaturg/dramatiker: Eirik Willyson //
Regi- og dramaturghjelp: Saila Hyttinen
Dramaturghjelp: Siri Løkholm Ramberg 

// Produsent/lyd/musikk: Anders Borchgrevink//

Scenografi og lys: Eilif Fjeld//
//Videoproduksjon/foto: Oscar Udbye og Eilif Fjeld

Multitekniker/Prod.ass: Kjetil Gjønnes//

På scenen: Hildur Kristinsdottir / Eirik Willyson / Liban Gulaid
Takk til: Erik Engblad, Niklas Westerberg og Magnus Børmark
 
 


K1__1999-kopi
K1__1842-kopi
K1__1467-kopi

MY LITTLE WILLY (2021)

Med «My Little Willy» har Kristinsdottir/Willyson påtatt seg å stake ut veien mot et nytt og bærekraftig mannsideal. Kristinsdottir har født to sønner, som snart blir menn. Hun vil nå gjøre sitt ytterste for å forstå det annet kjønn og utfordre sine egne og alle søstres perspektiver. Det blir en bevegelse fra morsrollen og inn i en ny mannsrolle, fra alvor og fortvilelse inn i en felles og forhåpentlig håpefull feiring av løsningen, en mandig fest med klemming, bryting og gråt.

 

 Du må øve deg på ansvaret du har for å ta vare på deg selv! Som om du var noe som var av betydning. Om du gjorde det, skikkelig, kunne det bety noe. Det at det ville bety noe, for deg, det ville være meningsfullt på den måten som ting som er meningsfulle, er, og det ville gi mening, til alle rundt deg! Dostojevskij sa at dersom det ikke finnes noen gud, er alt lov. Hvorfor skal vi bry oss om moral? Finnes det egentlig noe som er rett? Den rette måten å gjøre noe på?

Dette er jo fantastiske spørsmål!

 

Det jeg har tenkt å gjøre med dere, her i dag, det er konsekvensene av det jeg har tenkt på i mange år nå, vil jeg tro. Jeg skal dele min konklusjon, og så kan dere bestemme selv hva dere vil tro og tenke. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg vil opp-muntre dere. Men dere bør være skeptiske til det jeg skal fortelle. Virkelig, dere må være skeptiske, og da mener jeg ikke skeptiske på den måten at dere lener dere tilbake i stolen med armene i kors, rynker brynene og myser med øynene. Nei, ikke på den måten.

 

Som guttemamma er Kristinsdottir ofte bekymret for barna sine og legger merke til det som skrives om gutter. Det er sjelden positiv lesning. Menn topper elendighetsstatistikken. Mer enn åtte av ti som soner i fengsel, er menn. Menn har høyere forbruk av ulovlige rusmidler og høyere forekomst av rusrelaterte skader, sykdommer og dødsfall. To av tre som tar sitt eget liv, er menn. Det skrives om gutter som skoletapere, en utvikling som starter allerede i barneskolen. Det er langt flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning.

 

Som om dette ikke var ille nok, synker den mannlige fertiliteten i et rasende tempo. På verdensbasis har sædkvaliteten sunket med mellom 50 og 60 % de siste 25 årene. Forskerne aner ikke hvorfor. Kanskje har det å gjøre med de supertette og komfortable barnebleiene. Det viser seg at de, bleiene, kan overopphete guttenes testikler samtidig som de inneholder hormonforstyrende kjemikalier. Uansett årsak er det bekymringsfullt med tanke på vår fremtidige fruktbarhet. Det som derimot ser ut til å ha gode vekstvilkår, er kvinnehatet.

 

Etter hvert vil ny teknologi antakelig gjøre det mulig for kvinner å reprodusere seg selv, helt uten menn. Dette stiller Kristinsdottir i reell fare for aldri å få barnebarn. Hun skal, sammen med Liban Gulaid, Eirik Willyson, Anders Borchgrevink og Oscar Udbye, få mannen opp og stå.